Den 27. oktober i fjor ble det født en bitteliten gutt. En liten og mager kropp med store, alvorlige øyne. Hva han tittet på vet jeg ikke, men det jeg vet er at dette lille mennesket er min sønn.
Et år er gått. Et år risset inn i hukommelsen.
Dette året har ført frem til en billedserie som er å se på Galleri Graff fra den 29. november. Bildene er laget i en tid som for meg personlig var et resultat av å få et prematurt barn. De er beskrivelser av situasjoner som gjorde sjelssettende inntrykk.
Bilder laget i ydmyk respekt for de små livene som ikke var så heldige som min sønn. Bilder laget i forundring over hvor utrolig mye et ansikt med lukkede øyne kan uttrykke. Noen bilder prøver å nå sorgen hos den voksne.
Teknisk sett har det vært en befrielse å jobbe med oljepastell igjen. Spekteret i oljepastell er veldig stort. De "lystrer" både forsiktige og kraftige møter med papiret. Oljepastell gir gode muligheter for å tenke nytt i forhold til tegning.