• Jeg er representert med noen bilder på Tuben her i Askim.
• Fra ca 20. nov - 05 Dette bildet blir slik jeg ser det hovedbildet til jul i år, julen 2005.

• Jeg tegner stadig katter. Det har 2 hovedgrunner. Jeg har 3 små barn og jobber med barna rundt meg. Derfor er det vanskelig for meg å leie inn modeller. Kattene våre behøver jeg ikke leie inn. De bor jo her og er her. Spesielt de gamle kattene ligger jo stille lenge også. Strekker seg bare opp for å gjespe...og så legger de seg til igjen. Perfekt for meg som vil tegne dem.
• Men det hjelper jo å like katter også selvfølgelig. De er absolutt av mine favorittdyr.
• Denne katten heter HKH Vivel Armida.
• Hvorfor HKH? JEg har enda ikke møtt noen katt som ikke er en HKH i sine egne øyne.

• For meg er dette et forstadium til Ole Paus sin "Innerst i sjelen".
• En liten forklaring.
• De fleste av oss opplever en eller flere ganger i livet møtet med stedet der alt har stoppet opp. Man behøver absolutt ikke lure på om veien går videre, for det er så opplagt at det gjør den ikke. Man ligger nede. I opprør, men helt stille. Stillheten tikker brutalt. Pusten er det eneste som er tilbake av det livet man hadde.
• Da finnes ikke lengre så mange alternativer. En mulighet er at man til forsvar for det smertelige bygger seg opp alternative virkelighetsbilder, bilder til trøst, men bilder som likevel når sitt endepunkt i en ny situasjon der man igjen kommer tilbake til det stedet der ens egen pust faller så tungt mot bakken. Eller man dør stille.
• MEN om ens hjerte slår i akkurat passelig tempo, og man i rett øyeblikk klarer å tørke sløret fra sanseapparatet for å se hvilke muligheter som ligger der, kan man være så uendelig heldig å få høre en liten melodi nok en gang. Den er stille, knapt hørbar og den kommer langt borte fra. Den kommer fra en mannsstemme med raspende ærlighet i stemmebåndene. En vennlig påminnelse om at det faktisk også akkurat den gangen finnes en vei tilbake til "En blank og gylden stripe land som en gang var mitt hjem"
• Bildet er satt inn i et gammelt vindu. Ganske spesielt. Må oppleves.
• Bildet er nå representert hos Tuben, Askimtorget, fra nov - 05

• Jeg ønsket å lage et bilde som sier noe om julebudskapet. Min jul. Tilstedeværelse, varme, frihet. - ydmykhet -
• Ja, kanskje aller mest ydmykhet.Jeg skal ellers ikke sette for mange ord på det. Synes det er fint at et slikt bilde hovedsakelig rører ved følelser. Dessverre er det en del i dette bildet som ikke når gjennom digitalt. Det inneholder broderier, hekling og masse hårdhendt og deretter forsiktig behandlet papir. Jeg er også godt fornøyd med lyset i dette bildet. Jeg anbefaler å se originalen om man liker bildet. Det henger nå på Tuben, Askimtorget fra ca. 20. nov - 05

Dette er en liten og rar gutt, eller kanskje en gammel mann? Snill og ubetydelig? Nei, snill er han nok ikke...snarere tvert imot. Ta en ekstra titt på han. Skal man velge å stole på et slikt menneske? Man kan gjøre det, eller man kan la være. Ingen kan vite hvordan det går før man har forsøkt......skal man forsøke?....

• Bildet "svever" inne i rammen med glass både på forsiden og baksiden.
• Bildet er derfor veldig fint med baklys.

• Ønsker du deg en katt i julegave? Min datter hevder hårnakket at dette er en gris. Henne om det! Slikt synes jeg er helt i orden. For meg er dette en katt fordi den har noe av dette ertete, litt uberegnlige som katter har over seg.
• Den er iallefall garantert trygg i forhold til allergi!

• Katteglade folk, har ofte en eller flere katter som var katten over alle katter. Vår het Ophelia.
• Jeg skulle tegne henne en kveld, og syntes igrunnen det ble en fin Ophelia. Det rare var at Ophelia var en helt svart katt. Det tenkte jeg ikke på før bildet var helt ferdig.
• Men for oss som kjente henne, ser vi at det er Ophelia.
• Dette er tilgjengelig på Tuben i Askim fra 20. november.