Betrakter man en rotta, ser man jo øyeblikkelig at dyret har en veldig enkelt form. Kroppsspråket er heller ikke veldig åpenbart.
Titter man på blikket til rotta, blir man likevel med det samme nysgjerrig. Her er det tyngde. En lang og talende hale ber om å bli heklet, tegnet, modellert, sydd....osv.. Mellom øynene og halen kan man spre alt det spennende som rotteblikket innbyr til å gjøre.
Jeg er ikke spesielt opptatt av naturalistiske uttrykk. Rotta møter noe i meg som gir meg lyst til å være kreativ.