Ja, det sier selvfølgelig alle katteeiere, men denne gangen er det sant!
Frida kom til oss i september i -92
På vei hjem fra en lørdagshandel, kjørte en bil sakte foran oss. Et kort øyeblikk stoppet bilen, lenge nok til at en voksen dame gikk ut av bilen og satte fra seg katten, en bitteliten Frida som burde ha vært hos moren sin i flere uker til.
Bort kjørte de, en mann, en dame og ei jente på 10-12 år.
Katten hadde aldri klart seg om ikke vi hadde tatt henne med hjem. Vi hadde også en voksen katt fra før som tok seg av henne.
Hun lærte henne å vaske seg og passet på henne som om hun var sin egen datter.
I desember-05 har hun vært borte i omtrent 6 mnd. Jeg har imidlertid ikke helt klart å avskrive henne enda. Man kan vanskelig være sikker på noe med katter. Iallefall er det ikke enkelt med Frida.
I skrivende stund har Frida vært borte i 10 måneder. Hun har vært på lange turer før og kommet hjem. Den lengste varte i 4 måneder. Nå føler selv en dreven katteeier at hun nok ikke kommer tilbake. Fint å ha kjent en så spennende katt. Det finnes noen "en-gang-i-livet-dyr". Hun var en av dem!