Da jeg møtte Ophelia, hadde jeg aldri hatt noe reelt møte med en katt før. Hun var en meget spesiell dame som gikk langt i ikke å akseptere meg. Det sjarmerte meg veldig det også. Det endte med at jeg måtte holde et noe mer alvorlig foredrag for henne da hun begynte å knurre til meg om jeg gikk på steder hun ikke hadde godkjent. Etter det var jeg akseptert resten av hennes liv. En riktig staselig katt var hun. Den selvfølgelige sjefen i vår katteflokk og en kompis for hennes svært få utvalgte mennesker.